Lær deg selvforsvar mot svindel
Det er mange svindlere der ute som gjerne vil ha fatt i pengene dine. Derfor er det viktig å kjenne til de ulike måtene svindlerne prøver å lure deg på, og vite hva du kan gjøre hvis du støter på dem.
Telefonsvindel
Svindlerne ringer for å lure deg til å oppgi sensitive opplysninger som BankID, passord, koder eller lignende slik at de kan stjele pengene dine.
Svindlerne ringer med skjult nummer eller utgir seg fra å være en annen enn de er. De kan enkelt manipulere nummeret så de ser ut som de ringer fra en kjent aktør, eller forvrenge stemmen for å etterligne en annen person.
Selvforsvar:
- Ikke svar på anrop fra skjult nummer.
- Bank, politi eller Økokrim vil ALDRI be deg om å oppgi sensitiv informasjon som BankID, passord, koder eller lignende. Hvis noen ber om dette, legg på.
- Det er ikke uhøflig å avbryte en samtale med noen som prøver å svindle deg. Legg på.
- Ring virksomheten selv om du blir usikker. Husk at ingenting haster.
Svindel på SMS
Med tekstmeldinger fra tilsynelatende seriøse aktører, prøver svindlerne å lure deg til å klikke på lenker og dele informasjon som brukernavn, passord, kredittkortnummer og andre sensitive opplysninger.
Lenkene fører deg til falske nettsider som svindlerne har kontroll på. Informasjonen du gir fra deg kan utnyttes til svindel og identitetstyveri.
Selvforsvar:
- Slett meldingen. Ikke send svar til avsender, og ikke klikk på lenken.
- Ikke gi fra deg sensitiv informasjon.
- Blir du usikker, kontakt virksomheten direkte gjennom offisielle kanaler.
«Sikker konto» svindel
Svindleren kontakter deg og forteller at kontoen din er hacket eller angrepet, og at du derfor må overføre pengene til en såkalt «sikker» eller «trygg» konto.
De vil fortelle deg at pengene dine er i fare, og samtidige berolige deg med at løsningen er å overføre pengene til en «sikkerhetskonto». I virkeligheten lures du til å overføre pengene rett til en konto som svindleren kontrollerer.
Selvforsvar:
- Legg på. Bank, politi eller Økokrim vil ALDRI be deg om å overføre penger.
- Ingen seriøse aktører ber deg oppgi BankID-passord, koder, brukernavn eller annen innloggingsinformasjon over telefon. Legg på.
- Ring banken om du blir usikker. Husk at ingenting haster.
Investeringssvindel
Svindlere lokker deg med lettjente penger i aksjer, kryptovaluta eller andre investeringer.
De vil gi deg inntrykk av at det haster, og at du bør trykke på linken før muligheten går fra deg. Slike "fantastiske" tilbud kan virke for gode til å være sanne, og da er det som regel svindel.
Selvforsvar:
- Aldri investerer penger via lenker på e-post, Facebook eller andre sosiale medier.
- Vær kritisk! Muligheter til å tjene mye penger på kort tid er som regel svindel.
- Er du fremdeles fristet? Sjekk avsenderen via andre kanaler.
Falske nettbutikker
Visste du at 70% av alle nye nettbutikker er falske og laget for å svindle deg?
Legger du inn kortinformasjonen din for å kjøpe noe i en falsk nettbutikk, er sjansen stor for at pengene er tapt. I tillegg vil de kriminelle ha mottatt kortinformasjonen din, og lett kunne misbruke det videre.
Selvforsvar:
- Vær kritisk til tilbud på kjente merkevarer som virker for gode til å være sanne.
- Søk etter omtale av nettbutikken og andres opplevelse av å handle hos dem.
- Vær obs på en merkelig eller ikke-offisiell nettadresse.
- Vær obs på dårlig språk på eller uproft design på nettsiden
Spoofing
Spoofing er en metode svindlerne bruker for å lure deg til å tro at de ringer fra en kjent virksomhet.
Ved hjelp av ny teknologi viser telefonen at de ringer eller tekster deg fra et nummer du har lagret på telefonen din. Dermed kan det se ut som det er for eksempel er banken, kredittkortleverandøren eller politiet som tar kontakt.
Selvforsvar:
- Legg på! Det er ikke uhøflig å avbryte en samtale med noen som prøver å svindle deg
- Bank, politi eller Økokrim vil ALDRI be deg om å oppgi personlig eller annen sensitiv informasjon som BankID, passord, koder eller lignende. Hvis noen ber om dette, legg på.
- Hvis du blir usikker, ta kontakt med virksomheten på et nummer fra deres offisielle nettside.
Kjærlighetssvindel
Svindleren utgir seg for å være noen de ikke er, og innleder et romantisk forhold med ofrene sine over sosiale medier, dating- eller chattetjenester.
Etter hvert som relasjonen utvikler seg vil svindleren begynne å be om penger til diverse utgifter som dukker opp. Mange av de som faller for kjærlighetssvindlere stoler blindt på sin nye «kjæreste» og ender opp med å selge eiendeler eller ta opp forbrukslån for å kunne finansiere de stadig økende kravene om mer penger.
Selvforsvar:
- Ikke la forelskelsen stå i veien for fornuften. Ikke stol på mennesker du aldri har møtt.
- Slett og rapporter profiler som ber om penger.
- Aldri oppgi sensitiv, personlig informasjon eller kortopplysninger til en du snakker med på nett.
Pengemuldyr
Dette er en svindelmetode der de kriminelle tilbyr deg lettjente penger mot å benytte en av dine kontoer til å overføre eller flytte penger.
Et typisk eksempel er at noen ber deg opprette en konto der du vil motta en stor sum penger. Din oppgave er å overføre pengene videre til en annen konto, mot at du selv får beholde en liten andel. På denne måten hjelper du til med å hvitvaske fortjeneste fra alvorlig kriminalitet.
Bruken av pengemuldyr er økende, og i dag blir barn helt ned i 15-årsalderen manipulert til å bedrive hvitvasking og fungere som pengemuldyr.
Selvforsvar:
- Undersøk alltid selskaper eller personer som tilbyr deg en jobb med lettjente penger. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det
- Åpne aldri en bankkonto fordi noen du nettopp har møtt ber deg om det.
- Oppgi aldri personlig informasjon eller bankkontoopplysninger til noen du ikke kjenner eller stoler på.
Svindel på sosiale medier
Svindel på sosiale medier finnes i mange varianter – alt fra annonser fra falske nettbutikker og tilbud om investeringer til venner i pengetrøbbel, forelskede fremmede eller regelrett utpressing.
I et stadig mer digitalt samfunn er det derfor viktig å være oppmerksom på hvem du kommuniserer med, hva du deler og hva du gir fra deg av informasjon.
Selvforsvar:
- Tenk deg om en ekstra gang før du trykker «liker» eller deler videre noe som virker for godt til å være sant
- Gjør kontoene dine sikrere med totrinns-bekreftelse
- Ikke del private bilder og videoer
- Aldri oppgi personlig informasjon eller gi fra deg kortopplysninger
QR-kode-svindel
Får du beskjed om å skanne en QR-kode? Er det for å gjennomføre betaling eller besøke en side som krever innlogging? Da bør du tenke deg om.
Quishing, eller svindel via QR-kode, fungerer på samme måte som svindel via lenker i på SMS eller e-post, ved at svindlere fisker etter personlig informasjon. QR koden kamuflerer lenken, og gjør det vanskelig å vurdere om nettsiden man sendes til er falsk eller ikke.
Selvforsvar:
- Vær skeptisk og tenk deg nøye om før du gir fra deg personlig informasjon etter å ha skannet en QR-kode.
- Bruk helst innloggingen som du vanligvis bruker for å logge deg inn på det aktuelle nettstedet
- Ingenting haster så mye slik det fremstår! Stopp, tenk, sjekk!
«Hei mamma/pappa»-svindel
Får du en melding fra en ukjent avsender som utgir seg for å være en du er glad i? Da kan det være svindel.
Det er flere svindlere som utgir seg å være en venn eller familie som spør om økonomisk hjelp. Det kan skje både på SMS, e-post og sosiale medier som Snapchat eller Instagram.
Du kan for eksempel få beskjed om at avsenderen har ødelagt mobilen sin og trenger penger raskt for å få tak i en ny. En annen vanlig forespørsel er at avsender påstår at Vipps ikke fungerer, og trenger at du sender penger på deres vegne.
Selvforsvar:
Hvis du mistenker denne typen svindel, kontakt den du tror du har fått melding fra gjennom andre kanaler. Det enkleste kan være å ringe.