Ble lurt trill rundt av telefonsvindler

Det var i påsken 2024 at en kvinne med nordlandsdialekt ringer til Karen som var alene hjemme i huset sitt utenfor Kristiansund.

– Kvinnen hørtes meget profesjonell ut, og fortalte at hun ringte fra «sikkerhetstjenesten» i banken min, forteller Karen. Noen hadde brutt seg inn i kontoene mine, men hvis jeg bare ga henne passordet mitt var det ikke for sent å redde pengene. Det var da jeg gikk i fella, innrømmer hun.

Går etter de eldre

– Vi kaller det gjerne Olga-svindel, fordi de kriminelle ofte går etter mennesker med navn fra den eldre generasjonen, forklarer Helle Bratsberg. Hun er svindelekspert og jobber til daglig i SpareBank 1 Nord-Norge.

– De som ringer utgir seg veldig ofte for å være bank, politi eller fra Økokrim – instanser med autoritet som de fleste har respekt for. Det kan være vanskelig å avsløre svindlerne fordi de kan snakke godt norsk og ha lokale dialekter. Flere bruker god tid på å finne ut så mye som de kan om deg på forhånd. De manipulerer deg og skaper en stressende situasjon ved å si at det haster, for eksempel for å få avverget et pågående svindelforsøk. Da gjelder det å huske regel nummer én, nemlig at bank og politi aldri vil be deg oppgi passord, BankID eller annen sensitiv informasjon over telefon, fastslår hun.

Helle Bratsberg, Svindelekspert, Sparebank1 Nord-Norge

Sosial manipulering

Økokrim jobber hver dag med å forebygge og bekjempe svindel. Økokrim-sjef Pål Lønseth har derfor inngående kunnskap om hvordan nordmenn svindles for store summer hvert eneste år. Telefonsvindlerne utnytter menneskelige sårbarheter, og Lønseth bekrefter at denne svindelmetoden rammer eldre i stor grad.

– Svindlerne utgir seg for å være noen de ikke er, og gjennom profesjonell sosial manipulasjon lurer de ofrene sine til å gi fra seg sensitive opplysninger. Opplever du at noen ber deg om dette kan du trygt legge på, er rådet fra Lønseth.

– Bank, politi eller vi i Økokrim kommer aldri til å be deg oppgi slike opplysninger over telefon. Da kan du være helt sikker på at det er svindel, understreker han.

Økokrim-sjef Pål Lønseth

Ble skeptisk

– Det som skremmer meg aller mest er at hun visste alt om meg, forteller Karen om svindleren som lurte henne. Så ble jeg sittende der i telefonen og vente mens hun gikk inn på de ulike kontoene mine, en etter en. Etter hvert begynte det å dra sånn ut i tid – det skulle vel virke troverdig, men så ble det bare unaturlig det hele. Det var da jeg ble skeptisk, husker hun.

Til slutt bryter Karen samtalen, og ringer politiet. De ber henne kontakte banken, som bekrefter at kontoene hennes er tappet for alle sparepengene. 300 000 kroner er borte.

– Da kjente jeg på frykt, sier hun stille.

Tøff påkjenning

Svindeleksperten Helle Bratsberg tror at mange vil bli overrasket over hvor enkelt det er å finne informasjon om en enkeltperson.

– Mange tenker nok ikke over hvor mye som ligger åpent ute på nettet.Hvor du bor, hva du eier, skattelister, slike ting. På sosiale medier kan man finne familie, personlige relasjoner og hvilke interesser du har. Det er fort gjort å få et grunnlag for å høres troverdig ut, mener hun.

Det er også ganske vanlig at man ikke husker helt klart hvor mye informasjon man selv har gitt fra seg etter en slik manipulasjon.

– Hva fortalte jeg, hva gjorde jeg, hva ba de om? Det er en hard psykisk påkjenning å bli utsatt for en slik telefon, og kjenne på at man har blitt lurt, sier Bratsberg.

«Sikker» konto og Spoofing

En utbredt svindelmetode over telefon kalles Sikker konto-svindel. En bedrager som oppgir å jobbe i «bankens sikkerhetsavdeling» eller lignende ringer deg og forteller at bankkontoen din er blitt hacket, angrepet eller kompromittert. I noen tilfeller ringer også svindlere fra «politiet» eller «Økokrim» på vegne av banken din. Svindleren vil påstå at pengene dine er i fare, men berolige deg med at de vil være trygge på en «sikkerhetskonto» de ber deg om å overføre pengene dine til. Dette er imidlertid ikke en sikker konto, men en konto som svindlerne kontrollerer.

– Husk at banken eller politiet vil aldri be deg om å overføre penger på denne måten. Hvis noen gjør det, legg på, oppfordrer Bratsberg.

Telefonsvindlere benytter ofte en metode kalt Spoofing til å kamuflere den som ringer bak et falskt telefonnummer. Dette gjør at du ikke får se svindlerens nummer, men f.eks. nummeret til banken din, Skatteetaten eller politiet. Når en telefonoppringning eller melding ser ut som at den kommer fra noen vi kjenner og stoler på, er det lettere å gå i fellen.

Reddet pengene

Takket være at Karen kontaktet banken sin så raskt, greide de heldigvis å følge pengesporet til en konto på Østlandet og skaffe dem tilbake før de ble borte for godt.

– De greide å redde pengene, men det tok tid før jeg fikk dem igjen, forteller svindelofferet Karen. Det var påsketider og lite bemanning både i bank og hos politiet.

– Jeg var også veldig engstelig for at svindlerne skulle komme hjem på døren min, men det fikk jeg beskjed om at var det siste stedet de ville dukke opp.

På Facebook delte Karen historien sin med venner og familie, og hun opplevde mye trøst og støtte i kommentarfeltet. En god venninne fortalte at hun også var blitt kontaktet på samme måte, men at historien om Karen hadde gjort henne mistenksom. Dermed falt hun ikke for svindlernes grep.

Svindeloffer Karen (81)

Noen råd fra svindeleksperten

– Så lenge det ikke er du som har ringt ut eller bedt om informasjon, så kan det lønne seg å være litt skeptisk, råder Helle Bratsberg i SpareBank 1 Nord-Norge. Hvis den som ringer ber deg om informasjon, eller ber deg om å gjøre noe, så er det grunn til å bli mistenksom.

– Et godt råd kan være å lagre viktige telefonnumre på telefonen din slik at det er enkelt for deg å ringe dit noen påstår de ringer fra, tipser hun.

Den erfarne svindeleksperten sier hun pleier å sammenligne det å gi fra seg passord eller BankID på telefonen med det å signere en sjekk.

– Hvem hadde vel turt å gi en blank sjekk ferdig signert til noen de ikke kjenner? Det er i praksis det du gjør hvis du gir fra deg BankID på telefonen, slår hun fast.

Svindelekspert Helle Bratsberg

Lær deg selvforsvar mot telefonsvindel

Falske telefonoppringninger er en mye brukt svindelmetode for å få deg til å oppgi sensitive opplysninger som BankID, passord, koder eller lignende. Husk at banken eller politiet aldri vil be deg oppgi slik informasjon over telefon. Et godt selvforsvar er å bare legge på. Det er ikke uhøflig å avbryte en samtale med en svindler!

• Ta godt vare på BankID-koder, kortinformasjon og passord. Disse er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen, uansett hvem som spør.
• Still deg selv spørsmålet: Forventet jeg denne henvendelsen, og hva ber de meg om å gjøre?
• Ikke last ned et program eller en app dersom noen ber deg om å gjøre det. Det kan høres ut som personen prøver å hjelpe deg, men det du laster ned kan gi andre tilgang til PC-en eller telefonen din.
• Svindlere kan finne informasjon om deg på nettet, for eksempel på sosiale medier. Ikke anta at den som ringer er ekte bare fordi vedkommende har denne informasjonen.
• Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta eventuelt kontakt med banken eller institusjonen personen sa de representerte.

Lær deg mer selvforsvar mot telefonsvindel